57 Når et desinfeksjonsmiddel reagerer med urenheter i badevannet oppstår uønskede kjemiske forurensninger, desinfeksjonsbiprodukter (DBP). Ved klorering av badevannet er det først og fremst kloraminer (bundet klor) og trihalometaner (THM) som gir problemer. Disse forurensningene er skadelige og skal holdes på et så lavt nivå som mulig. Andre aktuelle biprodukter er AOX (adsorberbare organiske forurensninger) og klorider. Klorider kommer som oftest inn i systemet dersom man bruker gammel klorløsning. Dette har man blitt oppmerksom på i senere tid, og har nå kommet til som en grenseverdi i DIN-normen for badevann. Foruten fordelen av at badegjestene vasker seg før de bader, er måten å redusere biproukter en vel fungerende flockningsdosering og så lavt innhold av desinfeksjonsmiddel som mulig. Da bundet klor og THM har festet seg i vannet er det vanskelig å filtrere bort disse forurensningene og som oftest må renseanlegget utstyres med teknikk som gir kraftig adsorpsjon og/eller oksidasjon. Adsorpsjon utføres effektivt med hjelp av aktivt kull i en eller annen form og oksidasjon utføres som UV-bestråling eller ozonisering. Ofte kombineres disse teknikker for beste effekt. DESINFEKSJONSBIPRODUKTER (DBP) Desinfeksjonsbiprodukter (DBP) Problemer og tiltak Biprodukter av klor Bekjempelse Klor + Nitrogen, N (urin, svette mm) = Kloramin (mono-/di-/trikloramin) Angis som Bundet klor Aktivt kull Ozon UV-lys Klor + Organisk kull, C (humus, organiske forurensninger fra badegjester mm) = Trihalometan (THM) Angis som Kloroform Aktivt kull Ozon God hygiene i bassenget er en grunnleggende regel for å forhindre at man får uønskede biprodukter av klor Gjennom riktig kunnskap og teknikk skapes forutsetninger for den perfekte badeopplevelsen ”Bassengbad og helserisiko, regler og drift” - Utdrag fra Svenske folkehelsemyndighetenes håndbok Kjemiske forurensninger i badevannet er umulig å unngå. De kommer stort sett fra de badende selv. Smuss fra badetøy og hud, hudceller, hår, fett, svette, urin og avførings rester er noen eksempler. Det tilføres også rester fra hudkremer, sololjer, sminke, deodoranter, såpe og hårsjampo. Rengjøringsmidler samt smussvann kan komme ned i badevannet. Spesielt i utendørsbasseng kan jord og smuss lett følge med de badende når går ut i bassenget. Det kan også komme forurenset regnvann i bassenget. Videre kan også pakninger og fugemasse være en kilde til forurensninger. Det er oftest ikke de primære forurensningene som medfører problemer. De gir i stedet et grunnlag for oppblomstring av mikroorganismer eller kjemiske reaksjoner. Vann, varme og desinfeksjonsmidler er faktorer som gjør at kjemiske reaksjoner lett kan starte og skape nye forurensninger som kan være med og påvirke at nye forurensninger oppstår, som kan påvirke mennesker men også være negativt for miljøet. Det er fremfor alt to ulike grupper av kjemiske forurensninger som man skal være oppmerksom på og som kan oppstå i bassengvann om man bruker klor som desinfeksjonsmiddel: trihalometaner og kloraminer. enviroprocess.com Tlf: 4000 6870
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=